Barentshavet
Det norske vil åpne større områder i Barentshavet for oljevirksomhet. Dette er viktig for å opprettholde en stabil oljeproduksjon i Norge. Barentshavet er et stort sokkelhav med betydelige ressurser. Det vil settes strenge miljø- og beredskapskrav til all virksomhet i Barentshavet.

Det norske er opptatt av tett dialog med fiskere og andre med spesielle interesser i området. Basert på vår erfaring fra Nordsjøen og Norskehavet vil Det norske sørge for at selskapets virksomhet i Barentshavet skjer på en sikker og miljømessig forsvarlig måte.

Barentshavet er et grunt sokkelhav med dybder i hovedsak mellom 200 og 400 meter. Det er et av de mest produktive havområder i verden, sett i et biologisk / zoologisk perspektiv.Vind og bølgeforhold er sammenlignbare med andre deler av norsk kontinentalsokkel,men fenomener som polare lavtrykk og arktiske fronter kan ha lokal påvirkning.

Det er flere store fiskebestander i Barentshavet som bruker området for gyting, oppvekst og næringssøk. De viktigste kommersielle artene er torsk, lodde og sild. Disse er nøkkelarter i økosystemet. Fiskeriene på disse artene er viktig, både i lokal og nasjonal sammenheng.

Kravene til virksomhet i Barentshavet, og havområdene utenfor Lofoten, er beskrevet i Stortingsmelding 38 (2003–2004). Disse kravene er strengere enn for virksomheten på de øvrige delene av norsk sokkel. Petroleumsvirksomhet i området skal ikke føre til skade på sårbar flora og fauna. Det er et krav at områder som kan påvirkes, skal kartlegges før aktivitet igangsettes. Dersom rettighetshaver ikke tilfredstiller kravene som er satt, vil det ikke være aktuelt med helårig petroleumsvirksomhet på det aktuelle feltet innenfor Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.

Havbunnen i Barentshavet består hovedsakelig av leire og sand. I store deler av Barentshavet er det observert svamper og andre verdifulle sjøbunnsamfunn. For å unngå skader på slike bunnsamfunn blir det gjennomført kartlegging før borevirksomhet. Under boreoperasjoner blir påvirkning redusert blant annet ved valg av sted for boring, av type borevæske og ved at man unngår å slippe borekaks til sjø.

Under hekkeperioden om våren-sommeren er det mange millioner sjøfugl i sørlige deler av Barentshavet. Disse kan være sårbare for oljesøl.

Ved virksomhet i Barentshavet legges det ned et betydelig arbeid for å redusere risikoen for akutte oljeutslipp. For de riggene som er kvalifisert for virksomhet i Barentshavet blir en lang rekke tiltak iverksatt for å forhindre, og begrense,  omfanget av utslipp. I tillegg vil det bli etablert en omfattende oljevernberedskap. Særlig for aktivitet i de kystnære områdene (inntil 50-65 km fra kysten) settes det meget strenge beredskapskrav.

Barentshavet er også viktig for sel og hval. I hovedsak er selene tilknyttet isen og iskanten, men det har forekommet selinvasjoner til kysten av Finnmark og Troms i perioder med matmangel. Isbjørnen er en symbolart for Barentshavet, men det er liten risiko for at petroleumsvirksomhet i sørlige del av Barentshavet skal kunne ha negativ påvirkning på isbjørn.

Seismisk aktivitet kan ha negativ påvirkning på fisk og sjøpattedyr. Omfanget av negativ påvirkning er imidlertid svært begrenset, men det etterstrebes å ikke ha slike aktiviteter i perioder med store konsentrasjoner av egg/larver og stor fiskeriaktivitet. Fiskeriene i Barentshavet er svært sesongavhengige, men stort sett hele sørlige Barentshavet er viktig for fiskeriene i hele eller deler av året. Før igangsetting av petroleumsvirksomhet er det derfor viktig med god kommunikasjon med fiskerne og deres organisasjoner. Erfaringene fra andre deler av sokkelen viser imidlertid at det er fullt mulig å oppnå god sameksistens mellom oljeaktivitet og fiskerier.

Mer informasjon om rammebetingelsene for petroleumsvirksomhet i Barentshavet finnes i Stortingsmelding om helhetlig forvaltning av det marine miljøet i Barentshavet og Lofoten:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/20052006/Stmeld-nr-8-2005-2006-.html?id=199809&epslanguage=NO